Lyst på en helt spesiell tur i sommer? Prøv storslåtte Aurlandsdalen!

Aurlandsdalen er et 40 km langt dalføre i Aurland kommune i Vestland fylke. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år.

De 4 bldene ovenfor er fotografert av Lindis Folkvord.

 Beliggenhet

Aurlandsdalen ligger i indre Sogn i Vestland fylke, og er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente turistløyper følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i Hol kommune nordvestover til Aurlandsvangen nede ved Aurlandsfjorden i Sogn. 

Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og støler. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av fyllitt i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år.

Nederst i dalen går E16 gjennom Lærdalstunnelen. Utbygging av Aurlandselvi og vannkraftsressursene i dalen ble vedtatt i 1969. Utbyggingen som fulgte på 1970-talletførte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene omnaturvern i Norge.

Fylkesvei 50 går gjennom dalen fra veidelet med E16 til Vassbygdi, og fra Nesbø til Geiteryggen. Mellom Vassbygdi og Nesbø går det ikke bilvei i dalen. Berdalstunnelen forbinder Aurlandsdalen med sidedalen Stonndalen

FOTTURISTENS PARADIS

Aurlandsdalen kan ta pusten fra deg, med den ekstreme villheten i elva som graver seg frem gjennom landskapet, og den fantastiske utsikten utover mot fjorden langt der nede.

Elven som renner gjennom dalen heter øverst Stemberdøla og i nedre del, Aurlandselvi. Turistruten som løper gjennom er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. Aurland – Hol er den korteste forbindelsen mellom vestland og østland.

Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.

 Den berømte og sagnomsuste fotturen i Aurlandsdalen

Hvor kan man gjøre adkomst til selve dalen:

Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen.

Slik reiser du for å starte fotturen til Aurlandsdalen:

• Tilkomst fra vest til Aurlandsvangen kan du gjøre med hurtigbåt fra Bergen eller hjultransport via E16. Reis med bil eller buss fra Aurlandsvangen inn til Vassbygdi og gå turen i Aurlandsdalen “motsatt” vei av det som er vanlig, eller du kan ta buss/bil opp til enten Østerbø eller Geiteryggen

• Tilkomst fra øst til Finse er kun mulig med tog hvor du går av på Finse stasjon. Om du velger å starte fotturen nærmere Aurlandsdalen så kan du gå fra Geiteryggen eller Østerbø, og transport til Geiteryggen og Østerbø kan du gjøre via fylkesvei 50 fra Hol i Hallingdal.

Trasevalg:

Det er DNT- merkede stier gjennom hele dalen.

Det er mange fine fotturalternativer: Finse– Geiteryggen, Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) – Geiteryggen eller ruten Lungsdalen – Stemberdalen. En annen rute går fra Hallingskeid gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.

Den opprinnelige stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid.

Turperler 3 dager til ende

Det er som nevnt ovenfor flere steder å starte fotturen, men nedenfor presenterer vi den gode turklassikeren som går fra Finse til Vassbygdi. Denne fantastiske fotturen beregner vi at skal gå på 3 dager. I denne beregningen er det lagt opp til at de fleste aldersgrupper fra eldre barn og oppover klarer turen, og at man er i normal fysisk god form så kan man gå turen uten at den føles krevende, men god og sliten blir man sikkert.

DAG 1 FINSE - GEITERYGGEN

Høyfjellsetappe fra Finse til Geiterygghytta over Sankt Pål med flott utsikt mot Hardangerjøkulen i sør og Skarvheimen og Jotunheimen i nord. Ca. 5 timer/15,5 km. Denne flotte fjelletappen går over vestre del av Hallingskarvet nasjonalpark. Under hele marsjen har du synet av høye fjelltopper, isbreer, og blinkende fjellvann.

Turen kort oppsummert

Fra hytta bort til stasjonen og over jernbanelinja i vestenden av stasjonsområdet. Så nordover opp gjennom hyttebebyggelsen og til Finseelvi som krysses på sommerbru. Videre nordover opp til Klemsbu (stengt). Litt lenger nord lønnsom avstikker til Sankt Pål. Vid utsikt, Hurrungane i nord, Hardangerjøulen i sør og Gausta i sørøst. Videre ned på østsida av Omnsvatnet og videre ned til Bakkahellertjørnane. På snøfonner i øverste del av nedstigninga. Dyregrav passeres i nedstigninga. Videre langs sørsida av Geiteryggvatnet til hytta. Stidele til Raggsteindalen og Storstølen før hytta.

DAG 2 GEITERYGGEN - ØSTERBØ

Fra Geiterygghytta nedover mot Aurlandsdalen forbi Steinbergdalshytta, ca. 3 timer, og videre til Østerbø ca. 3 timer. En rast ved den tidligere DNT-hytta Steinbergdalshytta å anbefale. Ca. 6-7 timer/22 km.

Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232moh.) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen.

Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.

Overnattingsmuligheter på Østerbø

På Østerbø ved det idylliske Aurdalsvatnet ligger det to bra overnattingshytter på hver sin side av veien. Beliggenheten midt i Aurlandsdalen byr på spennende naturopplevelser og stedet kan være et veldig bra sted å bruke som base om man ikke skal gå hele ruten vi beskriver her, men heller gå ut på dagsutflukter for å vende tilbake til Østerbø. En kan legge opp dagsturer etter form og lyst. Det kan være høyfjellsturer med vandring på breer, fiske i fjellvann, vandre på merkede/umerkede stier eller velge de gamle kløvstier.

Aurlandsdalen Turisthytte (tidligere Østerbø Turisthytte) ligger i hjertet av Aurlandsdalen og har tradisjoner som går mer enn 100 år tilbake i tid. Hytta er et utmerket utgangspunkt om du ønsker å gå vakre Aurlandsdalen eller i fjellene i området. Hytta er åpen om sommeren.

Østerbø fjellstove ligger rett på andre siden av veien for Aurlandsdalen turisthytte. Østerbø Fjellstove har røtter tilbake til 1600-tallet. I dag er det en moderne fjellstove med de fleste fasiliteter, hvor nytt og gammelt er i fin harmoni. ligger idyllisk til ved Aurdalsvatnet. Overnattingstilbudet på Østerbø fjellstove dekker alt fra hotellrom, hytter, leiligheter til fjellstoverom med DNT priser og camping.

Ta bussen direkte til Østerbø

Om du vil bruke Østerbø som startpunkt eller base for turen, så kan du som nevnt ovenfor kjøre bil eller buss helt frem til Østerbø.

Her kan dere finne busstider mellom Flåm og Ål, der bussen går innom Turisthytta på Østerbø begge veier. Bussen går fra Vassbygdi til Østerbø hver dag kl 08.45 og 17.05. Den går fra Østerbø til Vassbygdi/Aurland/Flåm kl 13.30 og 18.30. Sjekk busstider her ->

DAG 3 ØSTERBØ - VASSBYGDI

Fra Østerbø går den ville og vakre Aurlandsdalen ned til Vassbygdi, ca. 6 eller 7 timer, lengst om Bjørnstigen og Høgstegvarden.

Denne turen har alt: mektige fjell, frodig vegetasjon, ville elvestrøk, spennende historie og variasjonsmuligheter. Dette er nok en av de mest storslåtte og spektakulære rutene du kan gå her på Vestlandet.

Velg mellom to ruter til Lille Helvete

Fra Østerbø kan du velge mellom to ruter, enten Bjønnastigen (kalkulert til 7 timer) som er den bratteste ruten, men også den med den flotteste utsikten, eller følge elven og gå langs Vetlavatnet (kalkulert til 6 timer), som også har mange nydelige utsiktspunkt. Bjønnastigen er bratt, men det er godt tilrettelagt med stålvaier å holde seg i og stokker å tråkke på, så selv en kar med høydeskrekk klarte fint å komme seg ned uten nevneverdige problemer. Utsikten er uslåelig! Ta gjerne en pause og nyt utsikten før du starter nedfarten.

Stiene møtes igjen et stykke foran Vetlahelvete, som er noen store steiner du kan gå innom på din vei mot Vassbygdi. Deretter kan du bare la deg forføre av Aurlandsdalen magiske tilstedeværelse. Ta et stopp på vakre Sinjarheim.

Dette er en gård fra 1600-tallet. Den ligger rett ved stien. Kanskje er du så heldig at det er folk der som lager geitost du kan kjøpe? Etter litt mat i magen bærer det så videre nedover langs Aurlandselvi og ned til Vassbygdi. Der går det buss til Aurland og Flåm, hvor du finner videre transport.

Topografien

På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen.

Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig.

Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av Vassbygdvatnet.

For kortere versjoner av turen er det mulig å starte ved Geiterygghytta eller Østerbø. Eventuelt også Storestølen

Transport

Transport fra Vassbygdi til Aurlandsvangen eller Flåm

Fra Vassbygdi med buss til Aurlandsvangen eller til Flåm og Flåmsbanen til Myrdal, og bytt til Bergensbanen til Oslo eller Bergen.

Fotturen ned Aurlandsdalen ender i Vassbygdi.
I sommarsesonger, til første søndag i september, går det bussar dagleg:

Vassbygdi- Geiteryggtunnellen:

• avreise Vassbygdi kl 17:05

•  ankomst Geiteryggtunellen aust kl. 17:55. NB! køyrer kun dersom passasjerar.

Vassbygdi- Flåm:

• avreise Vassbygdi kl. 14:10  med ankomst Flåm stasjon kl. 14:40

• avreise Vassbygdi kl 16:20 med ankomst Flåm stasjon kl. 16:50.

• tog med avreise frå Flåm 16:55

Sjå rutetabellen på kringom.no 

Sjå ruteplanleggar på vy.no

Visit Scandinavia tar ikke ansvar for at tidene til en hver tid er oppdaterte. Sjekk derfor ruteplanelegger

Planteliv (flora)

Takket være den store variasjonen i landskapet, den geologiske strukturen og klimaet, er plantelivet i Aurlandsdalen rikt og varierende.

Her kan blomster-elskere glede seg over mange fargerike blomsterarter, og botanikere kan fråtse i mer sjeldne planter.

Bergfrue (Pyramidal saxifrage) er en flerårig urt i sildrefamilien. Den er den mest imponerende av sildreartene i Norge og kan ikke forveksles med andre planter. 

Tidleg om våren blomstrer raudsildra (saxifraga opposititfolia) og senere kan den praktfulle berglilja (saxifraga coteledon) finnes i store mengder.

Ja, i enkelte år kan hele fjellsider bli dekket av denne vakre blomsten. Av de mer sjeldne plantene som finnes kan vi nevne kvanne (angelica archangelica) og vill rabarbra (rheum undulata).

Dyreliv (fauna)

I høyfjellsområd i Aurland er det villreinen som dominerer dyrelivet. Hjorten holder til nede i de skogkledde liene. Andre villdyr er jerv, rev, mår, røysekatt, mink og oter. Av alle de tallrike fugleartene som hekker i Aurlandsdalen vil vi nevne kongeørnen, som ikke er noe uvanlig syn å se krinse høyt oppe over dal og fjell. I høyfjellet omkring dalen er det verdifulle jaktfelt for villrein, og i vassdraget er det aurefiske.

Aurlandsdalen i kunst

Johannes Flintoe, Gerhard Munthe (1795–1876) og Peter Pavels Aabel reiste sommeren 1819 gjennom Aurlandsdalen. Skisser til tidlige bilder fra Aurlandsdalen ble til på denne turen,[3] blant annet det kjente Bjønnestigvarden.

Thomas Fearnley laget også bilder med motiv fra Aurlandsdalen, blant annet «Parti fra Steine i Aurlandsdalen» utstilt i 1828. I 1826 hadde Fearnley besøkt Ytre Kroken i Sogn og ble der kjent med Munthe og I.C. Dahl, på tur til tilbake til Christiania gjennom Valdres var Fearnley innom Aurland.

Kombiner med Stegastein, Flåm og Flåmsbana

Her innerst i Aurlandsfjorden finner du blant de største attraksjonene i Norge.

Det finnes mange flotte utkikkspunkt i Norge men få er så spektakulær og tilgjengelig som Stegastein like overfor Aurland og Aurlandsfjorden.

Du kan også kombinere Aurlandsdalen med Flåm og Flåmsbana. Ta bussen fra Vassbygdi til Flåm. Derfra tar du Flåmsbana til Myrdal hvor du enten blir med Flåmsbana tilbake til Flåm, bytter til Bergensbanen tilbake til retning Bergen eller Oslo

Overnatting i Aurland og Flåm

Kilde:

Lokalhistoriewiki - Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår

Wikipedia - Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår

Ut.no - Aurlandsdalen - vill og vakker av DNT Oslo og Omegn. Tilgjengelig under enCC BY-SA 4.0 lisens.

dnt.no, sognefjord.no, Østerbø fjellstove



Bibliografi

• Aurland, utgjeve av Aurland sogelag. Serien har følgende deler:

  • 1. Aurland bygdebok, fram til om lag 1920, ved Anders Ohnstad. Bergen boktrykk 1964.

  • 2. Ættebok for Aurland fram til om lag 1900, ved Anna Gjerløw og Anders Ohnstad. Bergen boktrykk 1964.

  • 3. Aurland bygdebok, fra 1835 til 1985 (revidert og oppdatert utgave), ved Anders Ohnstad. Griegs boktrykkeri 1990. ISBN 82-992261-0-4.

  • 3:Tillegg. Glimt frå Aurlandssoga : samling av artiklar frå Aurland, ved Anders Ohnstad, 1991, ISBN 82-90451-31-8

  • 3:Tillegg 2. Glimt frå Aurlandssoga : samling av artiklar frå Aurland : 2, ved Anders J. Ohnstad, 1997, ISBN 82-992261-2-0

• Gardssoga for Aurland, Vassbygdi og fjellgardane fra 1988. Anders Onstad. Utgiver: Aurland sogelag. Voss Prenteverk.

• Den norske turistforenings årbok 1927. Grøndahl & søns boktrykkeri 1927.

• Aurlandsdalen, ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. Tron Bach,Johannes Gjerdåker, Cappelens turhåndbøker 1994. ISBN 82-02-14675-5

Se også

Arkivnett Sogn og Fjordane.
Aurlandsdalen


Referanser

https://snl.no/Aurlandsdalen/utbyggingsstriden lest 9. juli 2015.
a b Selvik, Arne og Gudmund Hernes: Dynamikk i borehullene. Universitetsforlaget, 1977.
https://nbl.snl.no/Johannes_Flintoe
Bjønnestigvarden, Aurland, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, gjengitt på Digitalt museum, lest 13. juli 2015.
https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley