MØLEN
En av verdens største naturmonumneter fra siste istid
HISTORIE × GEOLOGI × FAUNA × VIKINGER × FRILUFTSLIV
Magisk og Mystisk
Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder, så skal du reise til det mektige naturområdet Mølen.
Mølen er en bit av en diger grusavsetning som går rundt hele Skandinavia. Den ble dannet i kanten av innlandsisen i perioden 12.650 til 12.350 år før nåtid. I Sørøst-Norge kalles avsetningen for "Raet".
“Tiden er oss.
”
To severdigheter på samme strand
Mølen er navnet på en del av kyststrekningen mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Her finnes spektakulære vulkanfjell, spennende klippe- og svaberglandskap, et av landets største trekkfuglområder, unike planter, og et fantastisk turområde med blant annet kyststien som slynger seg gjennom hele området. I tillegg til den fantastiske naturen og skjærgården her på Mølen er det spesielt to attraksjoner man ser og opplever:
Den naturskapte attraksjonen
Selve rullesteinstranden på Mølen som er en del av grusryygen som ble presset til ved iskanten til den 3 km tykke iskappen som dekket store deler av Skandinavia under siste istid. Denne grusryggen er det vi kaller Raet.
Den menneskeskapte attraksjonen
Den andre av attraksjonene på Mølen er det enestående gravfeltet. Alle røysene, små og store, ligger der hemmelighetsfulle og mystiske, fordi det gjenstår mange gåter å løse for at vi skal kunne se det fulle bildet av hvorfor de ble bygget og hva de inneholder.
“Det kommer en tid da de som husket meg er glemt.”
Raet
Under siste istid som startet for ca 117 000 år siden, var hele Skandinavia dekket av en tykk iskappe. Da isen etter hvert begynte å smelte ble det dannet store smelteelver som fraktet mengder av stein, sand og grus ut i havet foran iskanten. Smeltingen skjedde i rykk og napp. Ved kalde perioder stoppet smeltingen helt opp og isbreen vokste. Det er dette geologene kaller breframstøt.
I isens vold
Den kalde perioden som er bakgrunn for dannelsen av Raet startet for ca 12 800 år siden og varte i vel 1000 år. Denne tiden kalles Yngre Dryas, og da det var som kaldest sto isbreen mer eller mindre stille her vi i dag finner Mølen, for 12 650-12 350 år siden. Da sto altså iskanten der hvor Mølen ligger i dag, og man kan finne spor etter iskanten rundt hele Skandinavia.
Illustrasjonen viser hvordan isen skyver løsmassene og stein til haug ved kanten av isbreen. Illustrasjon av Trond Haugskott.
Illustrasjonen viser slik vi kan tenke oss at Mølen stakk opp av havet etter at isen fra istiden var smeltet. Illustrasjon av Trond Haugskott
Alt det løse materialet som var blitt fraktet fram til brefronten på slutten av Yngre Dryas ble liggende igjen som en undersjøisk rygg da isen smeltet tilbake. I dag er dette den markerte moreneryggen som vi kaller Raet.
Illustrasjon fra Geo Norvegica Geopark
Landet hever seg
Ra-morenen ligger ikke lenger på havets bunn her på Mølen. Da vekten av isen ble borte, hevet landet seg igjen. Toppen av morenen kom til syne og bølgene slo inn mot den nye strandkanten. Steiner ble slått mot hverandre, rundet og knust. Sand og leire ble flyttet på, sortert av bølger og vind. Resultatet er blitt den fine rullesteinsryggen på Mølen og den gode, sandrike jorda i Brunlanes. Det er også lett å se at steinene i Mølen utgjør tydelige terrasser. Dette er tidligere strandlinjer som viser oss hvordan landet har hevet seg og vitner om tidligere tiders heftige stormperioder.
Her ute på Mølen synker raet i havet og møte med de ustanselige dønningene fra Skagerrak, har vannet polert det store rullesteinsgulvet i årtusener.
Mølen og Raet ellers inneholder bergarter fra mange ulike geologiske tider og opphav, som breen fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Blant rullesteinene på Mølen kan man se ulike bergartstyper, men husk at hele steinstranda er fredet, så la steinene ligge! Noen av bergartene er veldig typiske for enkelte områder, besøk geoparkens utstilling på Mølen og se hvor noen av steinene er plukket med av storbreen!
Mølen er Nordens første Geopark
I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen. I tillegg er det viktig å opplyse om at Mølen er to ganger fredet – i 1939 for de spektakulære gravminnene og i 1970 på grunn av det rike fuglelivet på halvøya og sjøområdene omkring. Navnet Mølen, nevnt i sagaen år 1207, kommer av det norrøne mol, som betyr steinbanke eller steinvoll.
Fascinerende flora på steingrunn. Strandkål og andre værbarske planter og blomster lurer seg inn blant grus og rullesteiner.
Bergarter på Mølen
Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Noen karakteristiske typer er:
Kvartsitter fra Telemark
Gneiser fra Kongsberg og Meheia
Kalkstein fra Grenland
Sandstein fra Ringerike
Granitt fra Drammen
Rombeporfyr fra Vestfold
Larvikitt
Ikke overraskende er larvikitt og ulike syenitter, som vi finner i fjella i området rett nord for Mølen, vanligst blandt rullesteinene. Den mest eksotiske bergarten er flint - den kom kanskje fra Danmark innfrosset i et isfjell.
Lyder og synsinntrykk du aldri vil glemme
Mølen er et mektig sted i all slags vær og alle årstider, kanskje er det til og med mest imponerende å være her på en dag med skikkelig ruskevær. Storm, sol og regn om hverandre gir en fantastisk lyssetting. Himmelen er stor over mølen, og havet er uendelig.
Salty air, windy hair!
Selv i godvær midt på sommeren kan det skylles bølger av ganske kraftig art inn på Mølens strender. Fotograf: @camillasphotos
Er det din oppfatning at fortiden virkelig eksisterer?
- George Orwell (1903 - 1950).
Fotografiet til høyre med rullesteinstranden i solnedgang er fotografert av @iamnordic - Kasper M. Thurah
Det er aldri stille på Mølen. Med Skagerrak rett utenfor er det alltid vind i lufta, alltid bølger som slår mot land. På en dag dønninger slår kraftig inn kan du høre kraftig undersjøisk rumling. Den fascinerende lyden du hører, er rullesteiner som ruller utover i dypet etter at bølgen og strømmene drar seg ut fra bredden igjen.
Ta en tur til Mølen og opplev sjøsprøyt og naturens krefter i vakkert spill. Den beste terapi på litt stressende og intense dager.
Imponerende at så kraftig lyd som kommer fra under havoverflaten kan høres så godt fra rullesteinstranda. Lydene og synsinntrykkene fra Mølen vil du nok aldri glemme….
“Hver sinnsstemning, ja, hvert øyeblikk er av uendelig verdi, for det rommer i seg en hel evighet.”
Farlige grunnbrott
Like utenfor rullesteinstranden er det brådypt ned til 200 meter. Litt lenger ut ligger «Finnebåene», en undervannsfjellformasjon som strekker seg i ca. åtte hundre meters lengde. Ryggen har tre grunnbrott der den søndre og nordre er merket med jernstake. Mange skip har forlist her gjennom flere århundre.
Det er ikke uvanlig at bølgene fra Skagerrak ankommer kysten med flere etasjer før de oppløses og skyller ned strendene på Mølen
Selv ved pent vær kan man se grunnbråttene som går parallelt med Mølen bryte. På vestsiden stuper grunnen rett ned på Langesundsbuktens dype platå. Her faller det ytterligere av mot dyprennen ca. 4,5 nautiske mil lengre ut der dybden går helt ned til 400 meter.
Fotograf: Hege Benedicte Fossum
Ved storm og uvær virker grunnen nærmest som en buffer for Mølen, der store havdønninger splittes med uforutsigbar strøm. Generelt på kysten er det en naturlig stigende havbunn inn mot fastlandet. Ved «Finnebåene» ut for Mølen er det ikke slik. Her reiser det seg en enorm undervannsvegg som stiger rett opp fra havdypet.
Sammen med istidens utvaskelser og havdønningenes enorme krefter har disse topografiske og geologiske forhold over årtusener dannet naturfenomenet Mølen på Vestfoldkysten.
Gravrøysene
- en mystisk gåte
Hva er det våre forfedre har symbolisert på Mølen, eller har prøvd å signalisere ut til omverdenen og kanskje til universets guder? på Mølen? Ekspertene er ikke helt sikre på hvilke tradisjoner som knytter seg til Mølen og det er fortsatt en gåte og et mysterium hva gravrøysene inneholder, men arkeologene og ekspertene er ikke i tvil om at dette er gravrøyser for en herskapsslekt.
Gravene har en strategisk plassering med vidt utsyn over landskapet, og de største fungerer som sjø- og landemerker. Man får ikke slike monumentale graver uten basis i rikdom og makt. De mindre røysene er kanskje symboler for krigere som falt i sjøslag eller forliste sammen med sine høvdinger.
Norges mest spektakulære gravfelt
Omkring 1500 år f.Kr. oppsto skikken med å gravlegge enkeltindivider i store gravrøyser. Røysene ble plassert på toppene i landskapet, nær himmelen og med utsikt over havet eller vannveiene.
Gravrøysene på Mølen er bygget oppå raet. Fotograf: Hege Benedicte Fossum
Rullesteinsraet på Mølen ved Nevlunghavn var det perfekte sted for våre forfedre å bygge gravminner: God utsikt for de døde og rikelig med byggematerialer. Gravrøysene ligger på flatene av enkelte strandvoller som ble dannet i perioder med ekstrem pålandsvind under landhevingen etter siste istid. På grunn av landhevingen kan de lavestliggende gravrøysene ikke være eldre enn et par tusen år. Men de eldste lengst oppe kan like gjerne stamme fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr.
Man vet lite om røysene, det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at man i hedensk tid plasserte gravene akkurat her – stedet der raet forsvinner ned i Skagerrak er på en måte et naturlig sted for den siste jordiske reisen.
Et fredet kulturminne. Både steinene på stranda og i gravrøysene er det selvsagt ikke lov å ta med seg fra Mølen.
Hvor mange gravrøyser er det på Mølen?
Det enorme gravfeltet inneholder 230 menneskeskapte steinrøyser. Den største har en diameter på 35 meter. De minste er to til tre meter i diameter og ligger som perlerader langs kystlinjen. De fleste er runde, noen er rektangulære og én er skipsformet. Bare én av gravminnene på Mølen er datert på grunnlag av gravinnholdet, nemlig en 20 meter lang båtformet steinlegging øst for den største av gravrøysene, i ettertid blitt kalt "Mølenskipet".
I tillegg til 12 større røyser, så er det over 200 små røyser på Mølen. De fleste er runde, noen er rektangulære og minst én er skipsformet. Det er ingen som har funnet ut hvorfor røysene er laget og hva de skal fortelle oss eller åndelige makter eller guder av universet man trodde på for 3000 år siden. Det er jo fascinerende at Mølens fornminner fortsatt er en gåte for historikere og arkeologer. Fotograf: Eaglestein - Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.
Funn og dateringer
Professor i nordisk arkeologi, Sverre Marstrander (Universitetet i Oslo) , fant på begynnelsen av 70-tallet rundt 70 skipsnagler og store mengder jernflis etter oppløste nagler i den ovale, skipsformede steinrøysen "Mølenskipet" . Her fant han også trekull, som han daterte ved hjelp av såkalte C14-prøver. På grunnlag av denne analysen konkluderte han med at røysen stammet fra eldre jernalder.
Denne dateringen ble umiddelbart imøtegått av arkeologen Trond Løken, som blant annet pekte på at skipsformen først og fremst kjennetegner yngre jernalder og at jernklinking av båter ikke ble vanlig før på 400-tallet etter Kristus.
Hvorfor har alle røysene en nedsenking i midten?
Nesten alle røysene på Mølen har i sitt senter en eller flere fordypninger, et slags krater, som blant annet kan skrive seg fra tidligere tiders piratbetonte gravrøverier og plyndring eller såkalt haugbrot. Haugbrot innebærer at man utførte en rituell fjerning av den døde, usikkert av hvilken grunn. Det kan også være at røysene er bygget med fordypning med vilje, men er de det, så har ingen så langt en naturlig forklaring på det.
Trolig stammer de yngste røysene fra vikingtiden, men røysene som ligger høyere opp på stranden, kan være eldre. Kanskje har området vært brukt som gravsted i 2000 år.
“En elv, en brusende strøm er tiden. Knapt har noe dukket opp før det skylles bort og annet har drevet frem som i sin tur skylles bort.”
Naturen
Det er mer enn bare rullesteinstranden og gravrøysene som bergtar den besøkende på Mølen. Her ute på sydligste del av Brunlaneskysten, så finner vi et rikt fugleliv, spennende vegetasjon og en enestående geologisk kontrast. En godt merket kyststi som du enkelt kan følge bort til enten Helgeroa eller Nevlunghavn, og for å ikke snakke den vakre utsikten man har til Skagerraks horisont. Reis til Mølen for så se naturen i sin rå kraft!
Det perfekte turområdet
Å vandre i urtidslandskapet på Mølen er en opplevelse man bør unne seg enten det er med familien eller dagens trimtur med hunden. Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden. I enden av rullesteinstrandens østside slynger kyststien seg inn i lavasteinområdet Saltstein.
Saltstein
På Saltstein finnes sjeldne spor etter den såkalte Brunlanesvulkanen. Det som gjør området så spesielt er at Saltstein består av en rekke odder og kvasse klipper med vulkansk opphav og som er fulle av dype teksturer som tar oss flere millioner år tilbake i tid.
Brunlanesvulkanen. Naturen er kontrastrik ved Mølen. Rullesteinstrand, svaberg og klipper, og så plutselig lavabergarter (bildet ovenfor) fra den 500 millioner år gamle Brunlanesvulkanen.
Området Saltstein begynner der hvor rullesteinstranden på Mølen ender i øst og landskapsområdet strekker seg derfra helt Nevlungstranda.
I motsetning til Mølens enorme rullesteinstrand og de åpne gruskledte slettene med lave busker, så har Saltstein et helt annet landskap og et terreng som er mye mer ulendt med sine fjell og dype kløfter. Fascinerende er det også at kyststien slynger seg sammenhengde gjennom dette unike landskapsområdet.
På grunn av sterke undervannsstrømmer som kommer fra Nordsjøen via Skagerrak er farvannet utenfor Saltstein regnet som et av landets beste hva gjelder å surfe på bølger på grunn av at strømmene her lager så gunstige bølger for bølge-surfing.
Den frodige Sørskogen
Fascinerende er det at den fredede og tropeaktige sumpskogen, Sørskogen strekker seg inn på kyststien som for bare noen få skritt siden befant seg på et karrig lavafjell. I Sørskogen er det yrende fugleliv og frodige klaser av kaprifolium, som slynger seg oppetter stammene nesten som lianer!
Mølen året rundt!
Mølen er verdt et besøk til enhver årstid, selv om de fleste besøkende kommer om sommeren. Er du ute etter ro og fred og vare stemninger, er vinteren den rette tiden. Fuglelivet er på sitt mest varierte i trekktidene, men det er bestandig noe å se uansett valg av årstid.
Fotograf de to bildene ovenfor: @iamnordic - Kasper M. Thurah
Fuglelivet på fuglenes “hovedflyplass”
Mølen er et av Norges viktigste fugletrekkslokaliteter vår og høst. Mølen Orintologiske Stasjon ble opprettet i 1976 av amatørorintologer i Vestfold for å overvåke fugletrekket på en av de mest interessante og trafikkerte trekklokalitetene langs norskekysten.
Orintologer overvåker fugletrekket og registrerer og ringmerker fugl. Mølen kan med all rett kalles fuglenes hovedflyplass. Ingen annen norsk stasjon har registrert så mange forskjellige fuglearter.
På holmene ved Mølen er det fuglene som har førsterett.
En og halv million fugler er observert i løpet av en høstsesong, og det er i alt registrert 320 forskjellige arter på Mølen.
MØLEN fuglefredningsområde ble opperettet av naturvernloven ved kgl.res av 2. oktober 1981. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til dykkende arter (dykkender, lommer, alkefugl m. fl.).
I området gjelder blant annet følgende bestemmelser:
1. Fuglelivet, herunder reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse.
Brettseiling, bølgesurfing, dragesurfing (kiting) og annen vannsport regnes som unødig forstyrrelse. Båtrettigheter o. l. som var etablert på fredningstidspunktet, er tillatt videreført, dog slik at det tas hensyn til fuglelivet.
2. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt.
3. Hunder må ikke slippes ut i det fredede området.
“Sommerfuglene teller ikke måneder, men øyeblikk - og allikevel har de tid nok.”
Det er lett å forelske seg i Mølen. Et teppe av blomster i alle farger dekker mye av strandområdene. Mange blir nok overrasket over det botaniske mangfoldet man finner på Mølen av både kjente og sjeldne planter. Skrint jordsmnonn, men blomstne stortrives på denne fantastiske kyststrekningen.
Villblomstenes paradis
Mølens «myke overflate» – dens flora og fauna, er på mange måter særegen og samtidig i betydelig grad påvirkelig av menneskelig aktivitet – eller mangel på sådan. For gjennom Mølens historie har man drevet høsting og bruk av naturens ressurser, og sakte men sikkert formet et kulturlandskap. Deler av Mølen ble brukt til beite langt inn i vår tid, noe som bidro til å holde landskapet åpent og variert.
Mølen har en unik natur, geologi og botanikk. Det er er fascinerende å se det store mangfoldet av floraens verden side om side med rullesteinstrand og skarpe klipper og store berg. En del av plantene man finner på Mølen finnes bare her og noen få andre lokaliteter ved Oslofjorden
VIKTIG: Mølen er fredet på grunn
av kulturminnene.
Husk at det ikke lov til å flytte på steinene eller ta med steiner hjem. La også steinrøysene ligge i fred, de skal ikke klatres på. Og ikke bygg nye røyser eller solgroper; det ødelegger både kultur- og naturminnene. Bildet viser noen personer som står oppe på den ene gravrøysene. Det er sikkert bare ubetenksomhet i dette tilfellet, men husk at Mølen er en viktig del av norsk kulturarv og ytterst få steder i landet er det fornminner som er så intakte og godt synlig fysisk tilstede som her på Mølen. Det er derfor en stor krenkelse om disse sårbare kulturminnene blir tråkket på eller rasert. Ta gjerne på røysene, men flytt ikke på noe. Takk!
Vikingene på Mølen
#Mølen - Ynglingeætten sin familiegravplass?
#Slaget om Nesjar
Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold (fylket heter nå Vestfold og Telemark og med Vestfold her mener vi da fylket Vestfold fram til 2020). Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponerende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort.
Stedene Nevlunghavn og Helgeroa som stedsnavn tror vi at vi ikke finner vi omtalt i vikingtiden, men som Vestfolds ytterste utpost mot Skagerrak har det nok vært naturlig for vikinger å ferdes her i skjærgården, og bare et par kilometer unna havnene i Helgeroa og Nevlunghavn finner vi de mest spektakulære sporene etter vikinger, og det var her mellom Helgeroa og Nevlunghavn at det berømte Nesjarslaget sto palmesøndag i 1016, Norgeshistoriens største sjøslag.
Kanskje var Mølen gravplassen til en gren av den mektige Ynglingeætten?
Våre forfedre opplevde Mølen som noe helt spesielt. I løpet av jernalder og vikingtid ble det anlagt minst 230 små og store gravrøyser der, den største med en diameter på hele 35 meter. Mange tror at Mølen var gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten, småkonger som styrte deler av Norge i tidlig vikingtid.
"Langs Norskekysten fra Båhuslen til Bodø, på tanger og nes, koller og holmer, øyer og odder ligger sammenkastede, byggede, runde steinrøyser, ofte mange i flokk. De fortsetter innover langs innsjøer og vassdrag i Götaland og over til kystene og skjærgården i Finnland og Estland. De danner en kjede på tusener, vi vet ikke hvor mange tusen bare i det nuværende Norge."
Slik starter arkeologen A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938. "Hvad er de?" spør han og konstaterer at det dreier seg om gravminner fra bronsealderfolket i Norge, Sverige, Finland og Estland. Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølens de merkeligste, ifølge Brøgger, først og fremst på grunn av den enestående beliggenheten. Slik beskriver han stedet:
“Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, - her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften.”
Er det høvdinger av Ynglingeætten som ligger begravet på Mølen?
Arkeolog Trond Løken var også en av de første som presenterte hypotesen om Mølen som gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten.
Kvadet Ynglingatal fra ca. 900 av skalden Tjodolv fra Kvine regner opp slektsledd av konger fra ynglingeætten i Uppsala, én etterkommer som forlot Uppsala og seks slektsledd av småkonger i Norge som stammet fra ham. Det er i strofene om kong Øystein Halvdansson, Løken mener å gjenkjenne Mølen:
Er det høvdinger av Ynglingeætten som ligger begravet på Mølen?
En Øysteinnfyr ási fórtil Byleistsbródur meyarOk nú liggrund lagar beinumrekks lodudrá radar broddipars élkadrhjá jofur gauzkumVodlu straumrat vági kømr."Diktet kan oversettes slik: "Men Øystein kom, slått av seilbommen, til Byleists brordatter (dvs. Hel) og nå ligger, heltenes innbyder, under steinhaugen på raets spiss, hvor Vadlas regnkalde strøm kommer til sjøen i nærheten av den gautske fyrste."
Dette er Ynglingeætten
Ynglingeætten skal ifølge sagatradisjonen være det eldste kjente skandinaviske herskerdynasti. Den er kjent fra tidlige skandinaviske kilder, i hovedsak kvadet Ynglingatal, som skal være diktet av skalden Tjodolv den kvinværske, og Ynglingesagaen i Snorres sagasamling Heimskringla.
Ynglingesaga er skrevet av Snorre i 1220-årene, basert på kvadet Ynglingatal. Kvadet skal være fra slutten av 800-tallet, men dateringen er omstridt. Fortellinger om Ynglingeætten finnes også i Historia Norvegiæ, i den korte sagaen Om Opplendingenes konger og i sagnet Hversu Noregr byggðist (Hvordan Norge ble bygget).
I den islandske skalden Are Frodes Íslendingabók finnes en liste med navn på ynglingekongene. Noen av ynglingene er også nevnt i det gammelengelske kvadet Beowulf. Ynglingene skal ifølge sagaene stamme fra de norrøne gudene. En forestilling om mennesker som stammer fra guder, kalles en evhemerisme.
Slaget ved Nesjar
Slaget ved Nesjar var et slag mellom Olav Haraldsson (Olav den hellige) og allierte norske stormenn under ledelse av jarlen Svein Håkonsson. Slaget fant sted palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes, Larvik. Slaget blir ofte omtalt om en kamp om innføring av kristendommen i Norge. Det er bare delvis riktig, mer en inndirekte konsekvens av slaget. Nesjarslaget var først og fremst et slag om å ta makten i Norge.
Allerede som 12 åring dro Olav Haraldsson (Olav den Hellige) ut på sin første vikingferd. Etter mange år i utlandet hvor han hadde samlet seg både kunnskap, mannskap og skip bestemte han seg for at tiden var inne for å vende hjem igjen.
På denne tiden var Norge delt opp i ulike regioner som hver ble styrt av ulike vikinghøvdinger. Olav Haraldsson hadde et ønske om å samle Norge til et rike og rotfeste kristendommen. Tiden da Olav bestemte seg for å vende tilbake var da Svein Jarl var i ledtog med danskekongen. De ventet klare for kamp med 45 flåter og 3000 menn, mot Olav sine 20 skip og 2000 menn. Men tidspunktet hadde Olav på sin side. Da Olav mente tiden var inne for å kjempe om Norges trone, befant danskekongen seg ute på ferd i England. Dermed møtte Olav langt mindre motstand enn forventet.
Olav gikk ledende ut av slaget på Nesjar og Svein Jarl flyktet. Seieren ved slaget på Nesjar førte til at høvdingene som tidligere hadde makt i Norge, sverget ed til Olav. Dermed ble Olav den første kongen over et samlet Norge, siden Harald Hårfagre. Olav var også den første kongen som fikk med seg de indre østlandsområdene i rikssamlingen. Etter at slaget var vunnet sies det at Olav fikk reist et kors inne på land, og stedet ble kalt for ”Heilagroda”. I dag kan dette kanskje omskrives til ”Helgeroa”?
Landet som Olav ble konge over var et mye større rike enn hva som hadde vært tidligere, og mer likt Norge slik vi kjenner det i dag. Slaget på Nesjar blir sett på som en viktig hendelse i forhold forankringen av kristendommen i Norge, som var et av ønskene til Olav da han kjempet om tronen. Allikevel var det ikke før etter Olav sin død, da han ble utnevnt til helgen, at kristendommen ble stadfestet i landet.
Kuriosa Kong Olav
Født i Grenmar, trolig i Telemark.
Etter farens død flyttet han til Ringerike, hvor han vokste opp med sin mor Åsta og stefaren Sigurd Syr.
Oppkalt etter vikingkongen Olav Geirstad-Alv.
Døpt i Frankrike.
Man kan lese om slaget ved Nesjar i sagalitteraturen: Snorres kongesagaer, Fagerskinna og Olav den helliges saga.
Slik reiser du med bil til Mølen
Følg veien mot Nevlunghavn. Rett før du ankommer Nevlunghavn, så er det skiltet til Mølen, på høyre side av veien. Følg veien helt til du ankommer p-plass for Mølen. Fra p-plass er det bare et par minutter å gå før du er på rullesteinstranden.
Slik reiser du med kollektivtrafikk til Mølen
Rett før bussen ankommer Nevlunghavn, så er det skiltet ned til Mølen. Be sjåfør la deg gå av her. Herfra blir det å gå i 1,5 kilometer før du ankommer rullesteinstranden på Mølen. Det er bare å følge veien i hele sin lengde, enkelt å greit.
Trenger du overnatting når du besøker Mølen?
Se her det beste utvalg og beste priser:
Om bildebruk:
Vi har de siste årene brukt våre egne bilder i artikler om Mølen. De samme bildene har vært dominerende i trykte magasiner og på web. Denne gang har vi fått gleden av å supplere våre egne bilder med fantastiske bilder fra personer som har sittet på flotte bilder fra Mølen. De har gitt oss tillatelse til å bruke bildene. Vi er veldig takknemlig for at vi har fått lov å publisere de bildene. Takk! Bildene i artikkel som ikke er våre egne står alltid oppført med fotokredit. For spørsmål om bruk eller lisens av bildene enten de som er våre eller de som er supplert inn her fra andre, så vær så vennlig å spørre om tillatelse fra oss på våre bilder og til den enkelte fotograf for de bilder som ikke er våre, Alle bilder er ©.
Kilder og referanser:
A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938."Hvad er de?""En saga i stein" - UNIFORUM Nettavis for Universitetet i OsloKulturmiljøet Mølen – bruk av fjernmåling i endringsanalyserAnneli Nesbakken og Ole Risbøl
Professor i arkeologi Sverre Marstrander
Mølen i Vestfold - gravsted for ynglingekongen Øystein Fret
Kulturhistorisk Museum
Universitetet i Oslo
Vestfold Fylkeskommune
GEO Norvegica Geopark
Lokalhistoriewiki.no
Wikipedia.no
Einar Nord - Gunnar Christie Wasberg: "Magiske Mølen"
Bratberg, Erling (red.). 1976. Fiskeribiologiske undersøkelser i Langesundsområdet, august 1974 – oktober 1975.
Fiske og Havet. Rapporter og meldinger fra Fiskeridirektoratets Havorskningsinstitutt, Bergen
.Brøgger, A.W. 1916. Borrefundet og Vestfoldkongernes graver.
Videnskapsselskapet i Kristiania, Skrifter II, Hist.-Filos.Klass 1916 no. 1.
BrøggerMølen i Brunlanes
. Norske fortidsminder I. Oslo.Bugge, Alexander. 1915. Skiringssal. Lorens Berg (red.),
Tjølling. En bygdebok,
s. 29–47. Kristiania. Grieg, Sigurd. 1920. Smedverktøy i norske gravlund.
Oldtiden IX.
Oslo. Hagen, Anders. 1967.
Norges Oldtid.
J.W. Cappelens Forlag. Oslo. Heggstad, Leiv. 1963.
Gamalnorsk Ordbok.
Det Norske Samlaget. Oslo.
Heggstad, Ragnar. 2011. Skiensvassdraget. (2012-02-05) i
Store norske leksikon.
Hentet ra http://snl.no/Skiensvassdraget.
Johansen, Erling. 1976. Ynglingekongen på Raets brodd.
Wiwar hete 10, 1976/2
, s. 16–21. Sarpsborg. Johnsen, O.A. 1925. Ynglingeætten i Vestold og Norges samling til et rike.
Vestoldminne 1.
Johnsen, O.A. 1928. Hvor blev ynglingekongen Eystein Halvdansson hauglagt?
Festskrift til Finnur
Jónsson, 29 Maj
1928, s. 121–139. København. Johnsen, O.A. 1931. Hvor ble ynglingekongen Eystein Halvdansson hauglagt?
Vestoldminne 2. Konsekvensutredning or utvidelse, utdyping og utretting av Brevikstrømmen.
Kystverket Sørøst 12.juni 2005. Krag, Claus. 1991a.
Ynglingatal og Ynglingasaga. En studie i historiske kilder
.
Oslo.Krag, Claus. 1991b. Ynglingekongene og Vestold.
Vestoldminne 1991,
s. 3–11. Tønsberg.Lie, Ragnar Orten. 2012. Fugleangst på kysten. Ressursutnytting i jernalder og middelalder.
Norsk Maritimt Museum, Årbok 2011
, s. 45–74. Oslo.
Løken, Trond. 1977. Mølen – et arkeologisk dateringsproblem og en historisk identifikasjonsmulighet.
Universitetets
Oldsaksamling Årbok 1975/1976
.Marstrander, Sverre 1976. Gravrøysene på Mølen.
Viking bd. XXIX (1975),
s.11–56.Myhre, Bjørn. 1992. Kronologispørsmålet. I: Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre (red.),
Ose-bergdronningens
grav. Oslo.Nicholls, Morten. 1982. Vannbruksplanlegging – Telemark.
Vann 1–82
. Telemark. Skre, Dagfinn. 2007a. e Dating o Ynglingatal. I: Dagfinn Skre (red.),
Kaupang in Skiringssal.
Kaupang Excavation Project Publication Series, Vol. 1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.
Skre, Dagfinn. 2007b. e Emergence o a Central Place: Skiringssal in the 8th Century. I: Dagfinn Skre (red.),
Kaupang
in Skiringssal.
Kaupang Excavation Project Publication Series, Vol.1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.Skre, Dagfinn. 2007c. Towns and Markets, Kings and Central Places in South-western
Scandinavia c. AD 800-950. I: Dagfinn Skre (red.),
Kaupang in Skiringssal.
Kaupang Excavation Project Publication
Series, Vol.1. Norske Oldunn XXII. Århus/Oslo.Snorre Sturluson. 1997. Ynglinge-soga. (Heimskringla),
Snorres kongesoger
. Det Norske Samlaget, 4.utg., 3.opplag.Solli, Brit. 2002.
Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid