Kanskje var Mølen gravplassen til en gren av den mektige Ynglingeætten?

Våre forfedre opplevde Mølen som noe helt spesielt. I løpet av jernalder og vikingtid ble det anlagt minst 230 små og store gravrøyser der, den største med en diameter på hele 35 meter. Mange tror at Mølen var gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten, småkonger som styrte deler av Norge i tidlig vikingtid.

"Langs Norskekysten fra Båhuslen til Bodø, på tanger og nes, koller og holmer, øyer og odder ligger sammenkastede, byggede, runde steinrøyser, ofte mange i flokk. De fortsetter innover langs innsjøer og vassdrag i Götaland og over til kystene og skjærgården i Finnland og Estland. De danner en kjede på tusener, vi vet ikke hvor mange tusen bare i det nuværende Norge."

Slik starter arkeologen A.W. Brøgger sin artikkel i heftet Mølen i Brunlanes, utgitt av Norsk arkeologisk selskap i 1938. "Hvad er de?" spør han og konstaterer at det dreier seg om gravminner fra bronsealderfolket i Norge, Sverige, Finland og Estland. Av alle de tusener gravminner i Norge er Mølens de merkeligste, ifølge Brøgger, først og fremst på grunn av den enestående beliggenheten. Slik beskriver han stedet:

Denne mektige istidsgrunn, fylt av uendelige masser av grov, rundslitt sten, danner en strand ut mot havet, og det ender i en tange, det er likesom et lite kontinent som slutter, - her slutter Vestfold. Bredt og mektig vokser det ut av knausene vest for Nevlunghavn til en mektig strand hvor åpne havet står på. Og høieste randen krones av de store gamle røiser som majestetisk og fast tegner sig i profil mot luften.
— A.W. Brøgger
molen dfwefgwef image-asset (5).jpeg

Er det høvdinger av Ynglingeætten som ligger begravet på Mølen?

Arkeolog Trond Løken var også en av de første som presenterte hypotesen om Mølen som gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten.

Kvadet Ynglingatal fra ca. 900 av skalden Tjodolv fra Kvine regner opp slektsledd av konger fra ynglingeætten i Uppsala, én etterkommer som forlot Uppsala og seks slektsledd av småkonger i Norge som stammet fra ham. Det er i strofene om kong Øystein Halvdansson, Løken mener å gjenkjenne Mølen:

 
Er det høvdinger av Ynglingeætten som ligger begravet på Mølen?

Er det høvdinger av Ynglingeætten som ligger begravet på Mølen?

 
En Øysteinnfyr ási fórtil Byleistsbródur meyar
Ok nú liggrund lagar beinumrekks lodudrá radar broddipars élkadrhjá jofur gauzkumVodlu straumrat vági kømr."

Diktet kan oversettes slik: "Men Øystein kom, slått av seilbommen, til Byleists brordatter (dvs. Hel) og nå ligger, heltenes innbyder, under steinhaugen på raets spiss, hvor Vadlas regnkalde strøm kommer til sjøen i nærheten av den gautske fyrste." 

 

Dette er Ynglingeætten

Ynglingeætten skal ifølge sagatradisjonen være det eldste kjente skandinaviske herskerdynasti. Den er kjent fra tidlige skandinaviske kilder, i hovedsak kvadet Ynglingatal, som skal være diktet av skalden Tjodolv den kvinværske, og Ynglingesagaen i Snorres sagasamling Heimskringla.

Ynglingesaga er skrevet av Snorre i 1220-årene, basert på kvadet Ynglingatal. Kvadet skal være fra slutten av 800-tallet, men dateringen er omstridt. Fortellinger om Ynglingeætten finnes også i Historia Norvegiæ, i den korte sagaen Om Opplendingenes konger og i sagnet Hversu Noregr byggðist (Hvordan Norge ble bygget).

I den islandske skalden Are Frodes Íslendingabók finnes en liste med navn på ynglingekongene. Noen av ynglingene er også nevnt i det gammelengelske kvadet Beowulf. Ynglingene skal ifølge sagaene stamme fra de norrøne gudene. En forestilling om mennesker som stammer fra guder, kalles en evhemerisme.